Siste dags seilas for Au-pairen
Milja har bestilt billett hjem til Finland, etter et halvt år ombord og noen tusen sjømil bak seg begynner hun å bli klar for vinterlandet der nord. Familien har venta på henne siden midten av desember, så vi innser at vi må slippe henne. Men i øyeblikket sitter hun bak roret og nynner til musikk fra DJ anne. Sola skinner, vi vugger av sted. En god siste dags seilas.
Voggende
Mot Palau
Det er morgon igjen etter fyrste døgn på havet mot Palau. Milja hadde nattmorgonvakt og har igjen funne køya. Liva og Edgar et heimelaga Yogurt med musli. Anne solar seg i morgonsola. Kpt Kleng har sluppe ut snøra. I Palau skal Milja ete EPLE. Liva snakkar om IS og Anne om HOTELLNATT. Kpt skal på [...]
Saila-langa
Det er omlag to månadar sidan me har ankra saman med ein annan båt, men her fann me igjen SY Maggie, som har gjort sitt beste for å unngå oss sidan me fyrst traff dei i Fiji. Skal bort å plage dei i morgon. Har planar om å “låne” doen for rappe toalettpapir. Kanskje kan eg tilby og ta oppvasken – for me treng også Zalo…
ETD 12.januar
Ein veit at det er tid til å tenkje på avreises når ein har gått tom for toalettpapir, våtserviettar og tørkepapir og har starta på etikettane til hermetikkboksane. I samråd har me komme fram til at me vil verta til festen 11.januar (markering for ein tidlig amerikansk misjonær til Yap-øyene). Pga dødsfallet av ein ungdom [...]
Sorgen og gleden
Pupper, kanosegling og julenisse
Høvding Mano er også stolt over at Ifalik er den øya med flest tradisjonelle kanoseglbåtar. Det er kanoar med eit “støttehjul” som eg ved to nattmorgonar alt har vore med å segla ut av i havet på for å tråla. Begge gongene har me komme tilbake med tre tunfisk. Riggen er som ei mast som står skrått bakover frå bauen med ein støttebjelke ned i senter på kanoen. Når ein kryssar løyser ein masta og flyttar den over til motsatt side av kanoen slik at dette når vert bauen. På denne måten vert “støttehjulet” alltid liggjande og balansere opp mot vinden.
Jul i vår båt
Action at night
Saman med førjulstider har dette hatt ein psykisk effekt av heimlengsel. Me har vel alle hemmeleg, og for nokon meir uttalt, ynskja oss under pledd på sofan i Norge, med hjelp til å ta seg av ungar og til å få vera sjuk i fred. Når me difor hadde komme oss litt og fått ein liten pliktoppfyllande smakebit av stillehavsparadiset trengte me komme oss vidare heimover.
Kommentarer