7 hav

Vi ble litt usikker på hvordan vi skulle legge ruta videre, har ikke
truffet så mange som kunne komme med smarte råd. Så ramla det en e-post
i innboksen vår, fra kpt Kyrre som seilte med S/Y To Fluer her for ca to
år siden. Han fortalte hvilken rute de hadde valgt videre fra Gizo til
Filippinene, en reise som han beskrev som magisk og høydepunkt på reisen
deres.

På veg ut vart me venn med ei jente i ein kano og ho tok oss til trygg ankerstad utanfor hennar familie sitt hus og øy. Milja og Anne padla i tømmerstokken ein ettermiddagstur i stille magisk solnedgang. Roen har senka seg, men når me har fått litt søvn og krefter att tek me mot Mikronesia, Palau eller Filippinene…der vinden måtte ta oss.

Ikkje meir delfin og fisk. Nå vil eg bære kyllingar! (Liva 2 år) 8.31.10s 157.30.68e

I dag snirkler vi oss utrolig sakte mot vårt mål. I løpet av natten slakka vinden helt, inkludert et par timer kjøring for motor klarte vi å unnagjøre ca 20 nm i løpet av natta. Nesten deprimerende! Jeg var pottesur i dag tidlig da Kleng nekta å kjøre motor – siden gribfilene viste at vi [...]

Slik gjekk det til at La Familia forlot sin planlagte strek og segla inn i 8 kn til Guadakanal, over 67 sunkne krigsskip, til ei borgarkrigsramma øy med ein 40 kg yellofin tuna hengande på slep. Der som dei bur desse indianarane med tatoeringar i ansiktet som ein skal vera forsiktige med.

Jeg satt og slumra i cockpit i går da Kleng sa til meg; tenk Anne, denne
tiden får vi aldri tilbake! Hva mener han, det er da ikke så fantastisk
å ligge dagevis ute i det endeløse havet, jeg kommer vel ikke til å
savne akkurat dette, tenkte jeg og så litt spørrende på min kaptein.

Me seglar i underkant av 5 kn på kun eit reva storsegl. Eg kunne ha heist opp meir segl, men har ingen hast. Vinden og havet kjem rett i rompa. Vindroret styrar. Eg slappar av. Jentene og Edgar søv.

Me fryktar at Lava heller ville dø her enn å reise vekk. Iallefall finn me ikkje Pappegøyen vår att. Anne håpar endå at den har gjøymt seg framme på dekk eller nede i Liva sin kahytt.

Lava prøver å få varmen i seg igjen etter at me nett redda han frå druknedøden. Edgar skal sove. Kleng passar skute og et chips.

Jeg går litt i surr med dagene, men det betyr ikke så mye. For noen dager siden gikk jeg og Milja tur i hagen, dvs bushen, og satt på en høyde og beundret den vakre utsikten; La Famila alene på anker i ei paradisbukt. Turkis vann og flotte formasjoner av korallrevet langs landet.