Jeg tar ikke nye steg hver dag, men nå har jeg endelig krysset en av mine reddharegrenser. I går fikk vi barnevakt til Liva på nabobåten Orphee, og jeg hoppet i vannet sammen med Kleng. Vi ville teste kamera i undervannspakke rundt korallene, og Kleng var veldig gira på å vise meg de flotteste korallhagene. Jeg er sjikkelig pyse når jeg veit det er hai i havet, men jeg måtte jo på dypet – før vi forlater dette eldoradoet.
Har ellers nøyd meg med å snorkle rundt de korallene som ligger så nært stranda at jeg i fantasien kan hoppe på land så snart en av havets sjefer kommer i nærheten – veldig fint det også!
Jeg angrer ikke på mitt stunt, heller at jeg ikke tok plasket før. Så ENORMT mange forskjellige fisker, – store fisker! I tillegg hilste vi på en diger blekksprut, ei litt skummel morene som holdt øye med oss da vi passerte, og haien kom! Min umiddelbare reaksjon var å gjemme meg bak kamera og fotografere, og det funka utrolig bra som “medisin” for min haiskrekk – som å se dem på TV. Lurt! Og etter en kort inspeksjon forsvant haine, uten å etterlate meg vettskremt igjen. Så er jeg kanskje ikke så fristene haimat likevel, tross min stadig mer frodige fasong;) Men tøff, det er jeg!
I dag letter vi anker og setter kurs mot Papeete på Tahiti, hovedstad i Fransk Polynesia. Litt trist å reise fra Tuamotos, men jeg ser frem til dager i marina med vaskerom, internett og franske restauranter.
16.50.98s, 144.41.55w
Anne