7 hav

Tre generasjoner i en 44 fots seilbåt i nesten 7 uker, det går godt an! Vi har hatt gode dager på seilas fra Western Samoa til Fiji via Tonga, dog endel sjøsyke… Svigers fikk med seg noe av det beste Stillehavet har å by på; deilige badetemperaturer, sandstrender og skjell, fisk og koraller, vakre mennesker, god mat, solskinnsseilaser også, knølkval – og oss! Nå er de tilbake på Finnøy, brunere og vakrere enn noen gang, og klar for nye arbeidsdager. Tusen takk for besøket Besta og Besten!

Vi fortsetter livet til sjøs, nyter hverandres selskap – og selskap med våre venner fra s/y Good Mood. Nå ligger vi på samme mooring og leker katamaran med noen fendere på midten. Dermed kan vi henge hos hverandre akkurat når det passer, og det passer bra veldig ofte;) Tema fremover kan fort bli fisking. Kaptein Stian er en dreven fisker som drar inn store fisk støtt og stadig når han er ute på det store havet. Nå har konkurranseinstinktet hos Kaptein Kleng våkna og det investeres i større og mer glitrende fiskeutstyr på La Familia. Hørt om gullsnelle?

Vi ligger til havn i Nandi, (Nadi), men dras mot havet – og storfisken… Ingen klare planer enda, men sannsynligheten er stor for at vi flytter ut av marinaen og takker farvel til “mamas pizza” og andre goder her i løpet av uka.

Denne uka har vi sett oss litt rundt på øya, handla på det fantastiske markedet her og bada masse i bassenget på Aggie Grey´s hotell. Og ikke minst: vi har feira den hærlige toåringen vår:) Ei nydelig uke!

Velkommen Besta og Besten!

Vi ligger fremdeles til kai i Uturoa. Venter og venter på denne delen som ble sendt fra New Zealand med DHL Ekspress for ca tre uker siden.. Vi har det veldig bra her vi er, men gleder oss stort til å komme oss i vei og ha klart turkis vann rundt kjølen igjen – marinavannet er ikke det reneste sprudlevannet man kan drømme om… Ingen store nyheter fra denne kanten. Vil ønske dere alle ei nydelig påske! Så kommer vi tilbake med flere bilder og noen røverhistorier etterhvert:)

Mens vi venter på en uunnværlig del til båten, nyter vi gode dager i Marina Uturoa. Dagene går med til litt småfiksing inne og ute, æren i byen og pause i skyggen. På ettermiddagene samler innbyggerne i denne lille marinaverdenen seg for drøs mellom de voksne og lek for ungene. Her diskuteres motor, rigging, båt, båt, båt, og til nød middag og vasketider. Veldig trivelig. Vi ivrer etter å komme oss videre, men må innrømme at vi har det veldig kjekt her vi er også. God gjeng!

På tide med en liten oppdatering fra moderen om bord i La Familia. Det er vel ganske nøyaktig ei uke siden vi ble gjenforent med vårt vuggende hjem her i marinaen i Uturoa. I løpet av den første uka har vi forsøkt å snu døgnet tilbake til stillehavsmodus, samtidig som vi har gitt full gass for å få skuta klar for nye tokt til spennende steder i retning hjemlandet – vest! Kleng er rørleggeren/mekanikeren/elektrikeren og i øyeblikket seilmakeren som står for de store mekkmakkeriene. Han har fullt program fra soloppgang til solnedgang, og er utrolig fokusert på sine gjøremål, noe som kan gå ut over kosen her om bord. Men kosen får vi ta senere mener han, så snart båten er klar og vi kommer oss ut av marinaen skal vi nyte hvert minutt og sekund under himmelen. Men først… Så, koseligansvarlig ombord rydder, vasker, ammer og koker… I tillegg lever jeg i min egen boble der jeg pakker om, sorterer i smarte bokser, henger opp knagger og drømmer om en båt hvor alt har sin faste plass og det er orden i sakene. Når denne ryddige og reine og utrolig praktisk innrettede båten drysses av noen fargerike og glade innslag som puter (ja, faktisk, puter gjør enormt mye for kosen!), så vips: har man et ultrakoselig hjem på havet Dersom alt det tekniske også fungerer har man ikke bare et koselig hjem, men også et trygt hjem. Trygt og koselig, helt perfekt!
Edgar er tilbake til sitt fødested, men har nok blitt godt vant med kulden der hjemme. Han har strevd litt de første dagene med å finne roen her i varmen, i kombinasjon med døgnforvirring. Nå begynner gutten å finne en rytme, og han sover godt om nettene. I løpet av dagen får han flere bad i stampen for å kjøle seg ned. Han er blid og pludrer når han ligger i forpiggen under den store takluka og nyter et snev av bevegelse i lufta. Joda, det blir nok en lystig sjømann av den karen.
Storesøster Liva er i slaget. Hun storkoser seg når hun får springe rundt i de nye sandalene sine sammen med de andre ungene her i marinaen. Aktiviteter om bord i skyggen handler mye om vann, – vann, vann, vann. Tømme vann fra stampen og på mamma, pappa, eller lillebror. Være i stampen, gå ut av stampen, oppi stampen igjen, osv. Når potta står i nærheten er veien kort når ho vil brife med noen edle dråper, eller en liten pakke. Ho er så flink atte, besteforeldrene skulle sett henne og blitt med på applausen. Stor jente!
Det er merkelig og godt å være tilbake. Rart å befinne seg på andre siden av jordkloden fra så mange av dem vi er glade i, – igjen, men også deilig å være tilbake til sin egen heim, og kjenne den hærlige frie følelsen det er å være på reise.

Vi har hatt lørdagsfrokost hos onkel Alf og tante Agathe på Torshov, det er vår siste “urbane” dag på lange tider. Liva og Edgar spiller en liten trudelutt på tantes piano. Alf vider zen! Tra la tra la la la… I morra tidlig flyr vi med alle våre pikkpakkerier over hav og land, land og hav. Vi er klare for horisonten og nye soloppganger. Edgar vender tilbake til sitt fødeland, vakre fransk Polynesia. Følg med.

Jeg begynner å bli ganske forvirra. Jeg gleder meg helt vilt til å reise HJEM, og jeg kjenner på litt dårlig samvittighet for å forlate dette HJEMMET her – uten folk og seil og rot og skrål…. La Familia har virkelig blitt et hjem for den lille familien Bråtveit, så etter en etterlengta norgestur, tror jeg det skal bli godt å komme tilbake til vår kjære seilskute. Den tid. Nå ser båten litt trist ut, helt ribba utvendig – i tilfelle det skulle bli orkan i vinter. Innevndig er hun også ribba, – for snop og alt annet som kan trekke på maur og den slags “venner”. Vi har vaska i alle kriker og kroker, og satt ut eddik for å hindre mugg i det fuktige klimaet. Naboene her kommer til å gå innom og lufte med jevne mellomrom, veldig trygt å ha barnevakt:)

Så, nå er skuta klar for avskjed, og det er også vi. I morra tidlig, når dere der hjemme går til sengs, setter vi oss på flyet og vender tanken nordover. Vi får en lang dag i Papeete, og en formiddag i LA, og når vi legger til noen lange flyetapper blir det nesten tre dager på reise. Tre dager for Edgar på mammas mage igjen, i bæreselen. Vi gleder oss til å starte reisen, og ikke minst skal det bli helt nydelig å treffe kjæresten Kleng og hærlige Liva igjen. For ikke å snakke om alle dere som vi ikke har møtt på over et år nå. Hurra å hei!

Det blir kanskje ikke så mye aktivitet på denne bloggen i vinter, men i slutten av mars er vi klare for å fortsette over havet mot vest. Følg med oss da:)